Til kamp mot krimmen

Kriminalitet er et enormt problem for norsk dagligvare- og servicehandel. Utro ansatte og ordinære butikktyver letter bransjen for flere hundre millioner kroner årlig. For mange utgjør tyveriene hele differensen på minus og pluss i butikkregnskapene, og enkelte har sågar gitt opp kremmerskapet fordi det ikke lyktes dem å få bukt med problemene. Andre investerer store summer i avansert overvåkningsutstyr; penger som ideelt sett burde vært brukt til å styrke butikkdriften på andre måter – eller gått til kjøpmannslønn.

Men det er ingen vei utenom, for når det kommer til butikktyverier kan ikke kjøpmannen gjøre annet enn å hamle opp selv. Politiet dukker ikke alltid opp når man har pågrepet en tyv, og de henlegger ofte saker med både kjent gjerningsmann og videobevis. Den siste tiden er vi også belemret med bander av østeuropeiske kriminelle som bryter seg inn i forretningene nattetid, og som ofte ødelegger for like store verdier som de stjeler med seg. Demotiverende? Det kan du banne på. I den grad det er noen trøst, skal det sies at situasjonen ikke er motiverende for politiet, heller.

Tyverier og innbrudd er likevel ikke det verste. Det verste er ranene. Som Handelsbladet FK har beskrevet flere ganger, er det å bli utsatt for ran en ekstrem belastning. Vi har sett eksempler på at ansatte ikke orker å gå inn på arbeidsplassen sin etter slike hendelser. Noen klarer seg bra, men andre sliter med senskader i årevis. Kanskje hele livet.

Sett på bakgrunn av dette virker det for oss pussig at man i rettspraksisen skiller på ran og grovt ran; når er ikke et ran grovt? Må raneren slå eller skyte? En slik handling handler da om å urettmessig tilrane seg verdier, og at det uttalt eller uuttalt foreligger en trussel om maktbruk?

Det er så man blir både fortvilet og forbannet, men det hjelper jo lite. Eller?

Kanskje hjelper det å bli kollektivt forbannet; om en hel bransje reiser seg og sier klart i fra til myndighetene om at situasjonen er uakseptabel. At nok er nok. At alle butikkran må klassifiseres som grove. At alle saker med kjent gjerningsmann skal etterforskes. At politiet instrueres om å følge opp hverdagskriminaliteten - og får midler fra til å kunne etterleve det i praksis. Tegn deg på oppropet vårt, så gjør vi et forsøk!